og jeg er tilbake på blogg og ikke minst på jobb, etter å ha vært borte fra Blindern et helt år. Heldigvis er universitetet fortsatt sommerstille, så jeg får en myk start. Den første dagen har jeg brukt til å prøve å huske hva jeg driver med og til å lage lister over alt jeg har tenkt å gjøre. I morgen er det bare å begynne å krysse av.

Jeg er spent på hvordan det skal gå med bloggen nå som hverdagen starter opp for alvor. Sjonglering av jobb og tre barn, hvorav en bitteliten som skal i barnehagen for første gang og en som plutselig har blitt stor og skal begynne på skolen, kan fort gjøre at det som ikke er strengt tatt nødvendig blir prioritert ut på sidelinjen. Allikevel så har jeg en sterk ambisjon om å fortsette, ikke minst fordi

Jeg blir lest!

I dag, for eksempel, har 18 forskjellige mennesker vært inne og lest på bloggen min. En mandag på tampen av sommerferien, to uker etter at jeg la ut forrige innlegg. Det har vært lesere på bloggen hver eneste dag nesten siden begynnelsen. Den dagen det var linket til bloggen fra vaskenøttsaken på dagbladet.no hadde jeg 1256 treff. På en dag! Det er nok ingen fare for at jeg blir den nye bloggdronningen med det første, men det er overveldende nok for meg.

Jeg tvilte i det hele tatt på at noen ville lese bloggen da jeg startet den opp. Når jeg prøver å fortelle om hva jeg driver med på fest, for eksempel, har folk en lei tendens til å forsvinne for å få seg en ny drink eller gå på do. Derfor trodde jeg egentlig ikke at det jeg ville skrive om kom til å være spesielt interessant for noen. Der tok jeg feil! Det er veldig morsomt at andre kan ha glede av disse tingene som jeg har så mye glede av selv.

Jeg forstår ting bedre av å fortelle om dem med enkle ord

Man kan bli litt lurt når man bare snakker vitenskap med vitenskapsfolk. Det går an å bruke vanskelig ord på rett måte, uten at man egentlig forstår hva ordene betyr. Når jeg for eksempel vil forklare hva kapillærkrefter er uten å bruke faguttrykk, blir jeg nødt til å virkelig forstå hva jeg snakker om. Det er ikke alltid så lett. Men når jeg først har gjort det, så sitter det. Derfor gjør skrivingen meg til en bedre forsker.

Bloggen gir meg en unnskyldning til å finne ut av ting

Det er fint å gå tur i skogen. Men hvorfor har den steinen så fine striper i seg? Istedenfor å oppføre meg som folk og gå videre, kan jeg nå si vent litt, jeg må bare ta bilde av den der til bloggen min. Og snakke om det og tenke mer og lese om det når jeg kommer hjem. Verden blir rikere om man stiller hvorfor-spørsmålet litt oftere. Bare prøv.

Jeg har beveget meg ett skritt ut av Blindern-bobla

Nå har jeg vært på Blindern i åtte år, og inntil nylig har så godt som ingen andre enn mine nærmeste kolleger forstått noe av hva jeg gjør. Nå har jeg over hundre mennesker som følger bloggen på Facebook fordi jeg kan fortelle om ting de synes er interessant. Jeg har også begynt å følge vitenskapsformidlere i Norge og utlandet på Facebook og Twitter. Det har åpnet seg en hel verden av spennende saker og spennende mennesker. Når jeg sitter på kontoret mitt nå, er jeg ikke bare i en boble av særhet. Jeg har koblet meg til verden.