Anja Røyne

Fysiker


Legg igjen en kommentar

Bloggen er ett år!

Hipp hurra!

Til å ha startet som et ikke spesielt veldefinert prosjekt synes jeg bloggen har vokst seg til en riktig så kjekk ettåring. Heldigvis er den betraktelig mindre bestemt og oppmerksomhetskrevende enn den andre ettåringen i familien (som snart blir to). Jeg tenker jeg fortsetter en stund til.

Det jeg ikke hadde sett for meg da jeg startet var at bloggen har åpnet opp en helt ny verden for meg som vitenskapsformidler i media, noe som har fått meg til å lære mye nytt om fysikk, og ikke minst har satt meg i kontakt med mange interessante mennesker jeg ikke ellers ville ha møtt, og åpnet opp noen nye forskningsmuligheter.

Fireworks Composite

Litt statistikk, som kanskje kan være nyttig for andre som tenker seg å starte vitenskapsblogg:

22633 visninger. Rekorden er 1256 visninger, den 8. juli 2013, da det var linket til bloggen direkte fra en sak på db.no (om vaskenøtter, av alle ting).

Stort sett mellom 50 og 100 visninger per dag. Ingen dager på null. Faktisk. (Tenk om så mange hadde lest de vitenskapelige artiklene mine!! Da hadde jeg vært berømt, da.)

Mest populære saker:

  • Hvor gammel er jorda og hvordan ble den dannet? 1172 treff. Ulike varianter av «hvordan ble jorda til» er noen av de vanligste søkene som leder folk inn på siden min. Det er tydeligvis en mangel på gode norske forklaringer på jordas opprinnelse der ute på nettet.
  • Fryser varmtvann fortere enn kaldtvann? 657 treff. Her tror jeg det var twitter-effekten som slo inn.
  • Forskning som konkurranseidrett, 650 treff. Her ble det en ganske interessant diskusjon i kommentarfeltet, som jeg har fortsatt ved passende anledninger. Det er interessant hvor splittet folk er i synet på hvor mye man egentlig skal jobbe for å være «bra» eller «best».

Vanligste henvisere:

  • Søkemotorer, 5497 treff
  • Facebook, 3005 treff. Det synes jeg egentlig er en ganske stor andel, og det tallet liker jeg godt, fordi det er folk som følger bloggen på Facebook eller klikker på en sak fordi en av vennene deres har likt den.
  • Twitter, 866 treff. Jeg tvitrer noen ganger om innleggene mine, og det gir nesten aldri mer enn en håndfull lesere. Men et par ganger har det blitt retweetet av noen med mange følgere, som igjen har gitt mange lesere på akkurat den saken.
  • Sakene der jeg har vært intervjuet om diverse såperelaterte ting på klikk.no har til sammen gitt over 700 treff (i følge wordpress sin statistikk, men jeg tror det må være mer). Til sammenligning har 41 stykker klikket seg videre fra sakene mine på aftenposten.no. Det sier noe om at linker inne i en tekst er utrolig mye mer effektive enn linker i faktabokser på siden.

I året som kommer skal jeg i gang med mye spennende. Jeg skal bygge opp en helt ny lab for å finne ut hva som skjer i de aller minste mellomrommene mellom ting. Og jeg skal lede en gruppe av fantastisk flinke folk som skal finne ut hvordan man kan samarbeide med naturen for å lage sement som er bedre for miljøet.

Blir du med videre? Gleder meg!


Legg igjen en kommentar

Julefreden senker seg

20131220-211646.jpgSiste arbeidsdag før jul (det er jo ingen som er på Blindern lille julaften) er alltid hyggelig. Da er det nemlig tid for Fysisk Institutt sin tradisjonsrike Kringlefest. Vanligvis sitter vi nokså adskilt i våre små forskningsgruppe-verdner, så dette er en dag man har muligheten til å mingle litt på tvers av gruppene og føle seg som del av et institutt. Det er fint.

Festen varer i nøyaktig en time, og har fulgte det samme programmet siden noe sånt som 1945. Den følger et strengt program bestående av kringle, kaffe, sanger,
20131220-211748.jpginstituttleders tale, diktlesning og skåling i konjakksjokolade. Et høydepunkt i instituttledertalen var beskjeden om at vår egen rosafysikkbloggdronning Sunniva Rose har fått penger til å lage web-TV serie om «sushi og kjernefysikk». Jeg gleder meg!

Jeg har også fått en liten julegave fra Forskningsrådet i dag, ikke millioner av penger dryssende over meg som man pleier å håpe på fra Forskningsrådet, men bedskjeden om at jeg skal få delta i Norges aller første Idélab i januar. Dette er en intensiv samling der 31 forskere fra forskjellige fagområder skal klekke ut gode ideer med tema «mot nullutslippsamfunnet». Å vitenskape med flinke og kreative og engasjerte folk i en hel uke er jo bare helt nødt til å bli gøy. I tillegg håper jeg med å få noen ideer til hvordan jeg kan bruke forskningen min til ting som virkelig er viktig – og ikke bare til å pumpe opp mer olje, som det fort blir mye av i dette geo-miljøet mitt.

Jeg gleder meg skikkelig!

Men nå er det altså JULEFERIE, og det er slett ikke sikkert at jeg kommer til å bruke kveldene til å skrive blogginnlegg. Kanskje jeg skal oppfordre deg også, kjære leser, til å bruke litt mindre tid på internett og mer tid på… julehefter? i ferien. Uansett. God jul!


6 kommentarer

Der! var sommeren over

og jeg er tilbake på blogg og ikke minst på jobb, etter å ha vært borte fra Blindern et helt år. Heldigvis er universitetet fortsatt sommerstille, så jeg får en myk start. Den første dagen har jeg brukt til å prøve å huske hva jeg driver med og til å lage lister over alt jeg har tenkt å gjøre. I morgen er det bare å begynne å krysse av.

Jeg er spent på hvordan det skal gå med bloggen nå som hverdagen starter opp for alvor. Sjonglering av jobb og tre barn, hvorav en bitteliten som skal i barnehagen for første gang og en som plutselig har blitt stor og skal begynne på skolen, kan fort gjøre at det som ikke er strengt tatt nødvendig blir prioritert ut på sidelinjen. Allikevel så har jeg en sterk ambisjon om å fortsette, ikke minst fordi

Jeg blir lest!

I dag, for eksempel, har 18 forskjellige mennesker vært inne og lest på bloggen min. En mandag på tampen av sommerferien, to uker etter at jeg la ut forrige innlegg. Det har vært lesere på bloggen hver eneste dag nesten siden begynnelsen. Den dagen det var linket til bloggen fra vaskenøttsaken på dagbladet.no hadde jeg 1256 treff. På en dag! Det er nok ingen fare for at jeg blir den nye bloggdronningen med det første, men det er overveldende nok for meg.

Jeg tvilte i det hele tatt på at noen ville lese bloggen da jeg startet den opp. Når jeg prøver å fortelle om hva jeg driver med på fest, for eksempel, har folk en lei tendens til å forsvinne for å få seg en ny drink eller gå på do. Derfor trodde jeg egentlig ikke at det jeg ville skrive om kom til å være spesielt interessant for noen. Der tok jeg feil! Det er veldig morsomt at andre kan ha glede av disse tingene som jeg har så mye glede av selv.

Jeg forstår ting bedre av å fortelle om dem med enkle ord

Man kan bli litt lurt når man bare snakker vitenskap med vitenskapsfolk. Det går an å bruke vanskelig ord på rett måte, uten at man egentlig forstår hva ordene betyr. Når jeg for eksempel vil forklare hva kapillærkrefter er uten å bruke faguttrykk, blir jeg nødt til å virkelig forstå hva jeg snakker om. Det er ikke alltid så lett. Men når jeg først har gjort det, så sitter det. Derfor gjør skrivingen meg til en bedre forsker.

Bloggen gir meg en unnskyldning til å finne ut av ting

Det er fint å gå tur i skogen. Men hvorfor har den steinen så fine striper i seg? Istedenfor å oppføre meg som folk og gå videre, kan jeg nå si vent litt, jeg må bare ta bilde av den der til bloggen min. Og snakke om det og tenke mer og lese om det når jeg kommer hjem. Verden blir rikere om man stiller hvorfor-spørsmålet litt oftere. Bare prøv.

Jeg har beveget meg ett skritt ut av Blindern-bobla

Nå har jeg vært på Blindern i åtte år, og inntil nylig har så godt som ingen andre enn mine nærmeste kolleger forstått noe av hva jeg gjør. Nå har jeg over hundre mennesker som følger bloggen på Facebook fordi jeg kan fortelle om ting de synes er interessant. Jeg har også begynt å følge vitenskapsformidlere i Norge og utlandet på Facebook og Twitter. Det har åpnet seg en hel verden av spennende saker og spennende mennesker. Når jeg sitter på kontoret mitt nå, er jeg ikke bare i en boble av særhet. Jeg har koblet meg til verden.


4 kommentarer

jeg har begått en blogg!

Som forsker, og attpåtil som fysiker, får jeg ofte spørsmål om hva det egentlig er jeg driver med. Saken er jo den at jeg har det utrolig morsomt på jobb, men det er ikke alltid så lett å vite hvor jeg skal begynne å forklare. Denne bloggen har jeg tenkt å bruke til å fortelle litt om det morsomme og fascinerende som skjer i min forskning og i forskningen til mine fantastiske kolleger, om fabelaktig forskning fra tidligere tider og om noen fysikkbetraktninger fra hverdagen.

Siden dette er en personlig og subjektiv blogg, har jeg ikke tenkt å være så nøye med referanser, presise definisjoner og annet som pleier å være veldig viktig når man skriver om fag. Målet er å skrive sånn at det blir både forståelig for venner og andre som ikke har realfagsbakgrunn. God trening for meg, og forhåpentligvis blir noe av det interessant for andre også!

Selvfølgelig blir jeg veldig glad om noen vil legge igjen en kommentar i blant, kanskje for å si fra om noe som er helt uforståelig, eller for å be meg skrive mer om ett tema, eller komme med andre forslag.