Anja Røyne

Fysiker

Stikkordarkiv: termisk kamera


av Legg igjen en kommentar

Luesesong

Bilde tatt med varmekamera. Dette kameraet viser hvor mye varmestråling som blir sendt ut fra forskjellige deler av bildet, og man kan tolke det slik at mye varmestråling betyr høy temperatur. Hvit er varmest, rød er ganske varm, blå er kaldest. Baby har ikke hår på hodet men tjukke kinn. Hestehaler er ikke særlig varme. Jeg mister mest varme fra panna og halsen.

Bilde tatt med varmekamera. Dette kameraet viser hvor mye varmestråling som blir sendt ut fra forskjellige deler av bildet, og man kan tolke det slik at mye varmestråling betyr høy temperatur. Hvit er varmest, rød er ganske varm, blå er kaldest. Baby har ikke hår på hodet men tjukke kinn. Hestehaler er ikke særlig varme. Jeg mister mest varme fra panna og halsen.

Når det er kaldt ute er det viktig å bruke lue. Man mister nemlig mest varme gjennom hodet.

Dette fikk jeg høre da jeg var liten. Jeg liker å bruke lue, så det er greit. Men stemmer det egentlig at man mister mest varme gjennom hodet?

Som jeg skrev om forrige gang, så forsvinner varmen ut av kroppen på forskjellige måter: Varmestråling (du stråler ut varme, og de kalde omgivelsene stråler litt mindre tilbake til deg), varmeledning (når du berører noe kaldt) og konveksjon (når lufta blåser forbi deg og tar med seg varme fra huden din).

Felles for alle disse er at det er overflatetemperaturen som avgjør hvor raskt varmen forsvinner.

Altså: har du på deg boblejakke, kan den være så kald utenpå at snøen ikke smelter. Du er fortsatt varm og god inni. Siden utsiden av boblejakka er omtrent like kald som omgivelsene, mister du ingen varme den veien. Grunnen til at boblejakka kan være varm inni og kald utenpå er at den isolerer godt, og det betyr at det beveger seg lite varme gjennom den selv om det er stor forskjell på temperaturen på den ene og den andre siden.

Hud isolerer ikke særlig godt. De beste isolasjonsmaterialene kroppen har å by på er hår (fordi det fanger et lag med stillestående luft nær huden) og fett som ligger under huden. Om du står naken ute i snøen, er huden din mye varmere enn omgivelsene (om huden er så kald at snøen ikke smelter, tror jeg du har et alvorlig problem). Da taper du mengder av varme i form av stråling, konveksjon når lufta beveger seg omkring deg og varmeledning ned i snøen under føttene dine. Ikke nok med det, men noe av kroppsvarmen din blir også brukt på å smelte snøen som lander på huden. Smeltevannet som sildrer nedover frakter varmen din videre ned på bakken. En dårlig idé, med andre ord.

Nå skulle det være rimelig klart at det er lurt å kle på seg om vinteren. Spesielt om du er slank og ikke så hårete. Men hva med lua?

Står du helt naken ute om vinteren, vil det lønne seg å starte med boblejakka, eller aller helst en kåpe eller dress. På den måten dekker du til mest mulig hud på kortest mulig tid.

Om du har klær på hele kroppen bortsett fra hodet, mister du mest varme gjennom hodet. Og stort sett har du vel klær på hele kroppen når du er ute om vinteren. Derfor er det et godt råd å ta på seg lue.


av 1 kommentar

Bildefredag: En termisk titt bak Munchs bilder i Universitetets Aula

aul15_050

På PGP har vi et dyrt og fint kamera som tar bilder av varmestråling istedenfor synlig lys, et såkalt termisk kamera. For noen år siden ble vi kontaktet av en gruppe konservatorer som skulle gå i gang med å redde Munch sine bilder i Universitetets Aula. De ville gjerne bruke kameraet vårt til å finne ut noe om hvordan bildene var hengt opp og om striper av støv som hadde dukket opp på bildene kunne ha noe med opphenget å gjøre. Heldig som jeg var så fikk jeg bli med til Aulaen og ta varmebilder.

På bildet over er det termiske bildet lagt oppå bildet av Munchs «Solen», som henger over scenen i Aulaen. Blå farger betyr kaldt, mens gult og rødt betyr varmt. Når vi begynte å se i varmekameraet kunne vi med en gang se rammeverket bak bildene. Rammeverket gir kontakt mellom lerretet og den kalde utsiden av bygningen, mens det er varmere der lerretet bare har luft bak seg. Steinsøylene i hjørnene er enda kaldere fordi de leder varme bedre enn tre. Vi kan også se at det er varmest øverst på bildet og kaldere nederst. Varm luft stiger opp, kald luft detter ned. Stripene av støv hadde satt seg akkurat der hvor det var kaldt på grunn av rammeverket.