Til alle dere som vurderer en forskerkarriere, her kommer et stort argument FOR:

Supre muligheter for utenlandsopphold! Både alene og med familie.

Selv så vi vårt snitt da pappapermen for barn nummer tre skulle gjennomføres. Siden ingen av barna hadde begynt på skolen enda var det en smal sak å ta med seg hele gjengen til California midt i den mørkeste og kaldeste norske vinteren. At svigermor hadde blitt pensjonist og ville bli med for å leke med barna hjalp også.

Dette trenger du for å reise på forskningsopphold noen måneder med familien:

– et fint sted der familien vil trives, som også har en god forskningsgruppe som du kunne tenke deg å jobbe i.

– invitasjon fra forskningsgruppen. Det er greit å begynne i litt god tid for å finne ut når og om det passer at du kommer og hva slags prosjekt du kan gjøre mens du er der.

– ekstra penger, for eksempel fra forskningsrådet.

– visum? I USA kan du være inntil 90 dager uten visum. (Ikke vær så dum som meg og bestill billetter hjem samme dag som visumet går ut. Da sitter du i saksa om det blir forsinkelser og du ikke kommer deg ut av landet den dagen. Vi fikk kranglet oss på standby og kom oss ut med et nødskrik.)

– om du skal til USA må du huske å søke om skattefritak for perioden du er ute. Kontakt skatteetaten.

– sted å bo. Prøv for eksempel dette nettstedet.

Jeg fikk tilbringe tre måneder i gruppen til Jacob Israelachvili, der jeg lærte å bruke et apparat som han har utvilket for å måle krefter mellom overflater. Målet mitt var å tilbringe mest mulig tid på labben og gjøre eksperimenter sammen med de som kunne det, og det fikk jeg gjøre – alle i gruppen var veldig hyggelige og hjelpsomme og jeg fikk lært masse. Og så er det selvfølgelig veldig stas å bli kjent med ham som har skrevet BOKEN og har lagt grunnlaget for mye av det jeg jobber med.

Praktisk nok så holder denne gruppen til på universitetet som må ha en av verdens beste beliggenheter. University of California Santa Barbara ligger et par timer nord for Los Angeles. Campus er på en odde med strender på begge sider og en egen lagune. Vi hadde surfbrett stående på labben. Det er sykkelveier over alt og bilistene er hyggelige og omtenksomme (et sjokk for meg som er vant til kamikazesyklingen i Oslo). Det regner omtrent fem ganger i året. Om det skulle bli tåke, kan man reise opp i fjellene bak byen for å finne sola.

Det er også en opplevelse i seg selv å komme fra Universitetet i Oslo til University of California. Nå er jo Oslo en flott by og alt det der, men vi er vel ikke akkurat verdens navle. I USA får man unektelig følelsen av å være mer «der det skjer». På den annen side er arbeidslivet mye råere der borte. En dame på labben min fortalte om hvordan hun måtte skjule at hun var blitt gravid for å ikke bli kastet av doktorgradsprogrammet. Etter å ha fått babyen var hun hjemme i fire uker (!!) før hun sendte ungen i barnehagen og begynte i en annen gruppe der de ikke visste at hun hadde fått barn. Jeg følte meg temmelig bortskjemt der jeg satt med betalt opphold for familien og mannen på tre måneders pappapermisjon!