Anja Røyne

Fysiker


Legg igjen en kommentar

Bidrar varmen fra kraftproduksjon til global oppvarming?

Jeg fikk et fint spørsmål fra en av studentene i FYS1050, som jeg ikke helt klarte å svare på:

Vi vet alle at klimagassutslipp fra kraftproduksjon gir mer drivhuseffekt og høyere temperatur, men kan også den varmen som produseres i kraftverkene bidra til at jorda blir varmere?

Jeg hadde ikke tallene i hodet der og der, men mente å ha gjort regnestykket en gang tidligere og at dette ikke er noe man helt umiddlebart kan avfeie. Nå har jeg sjekket – og funnet ut at jeg sånn omtrent hadde rett.

Kjernekraftverk og vindmølle i Doel, Belgia. Wikimedia commons.

Hvor mye varme tilfører vi klimasystemet gjennom kraftproduksjon?

  • Hvert år frigjøres omtrent 148 000 TWh i form av både elektrisitet og varme fra kjernekraft og fossile energikilder.
  • I tillegg produseres omtrent 18 000 TWh elektrisitet fra vannkraft, vindkraft, solkraft og andre fornybare energikilder, og det frigjøres ca 12 000 TWh fra forbrenning av biomasse (for eksempel vedfyring).

Dette betyr at vi «produserer» ca 178 000 TWh i energisystemet vårt hvert år, men egentlig er det jo ikke sånn at energi er noe som produseres. Det vi gjør i kraftverk er å omdanne energi fra en form til en annen, og å frigjøre energi som er lagret i for eksempel kjemiske bindinger mellom atomer eller de sterke bindingene mellom partikler i atomkjerner.

Fornybar kraftproduksjon gir ikke oppvarming i seg selv

Fornybare energikilder omdanner energi vi uansett mottar fra sola, til elektrisitet. Så bruker vi elektrisiteten til å få lys på dataskjermen, fart i elbilen og varmtvann i dusjen. Til slutt ender all energien opp som varme, og det ville den også ha blitt om vi ikke laget strøm av den. Fornybar kraftproduksjon handler om ikke annet enn å la solenergien ta en omvei innom den menneskelige økonomien før den blir til varme i klimasystemet. Dermed bidrar den ikke til å varme opp jorda. Det samme gjelder når vi fyrer med ved i ovnen – da frigjør vi den solenergien som treet brukte på å vokse ved hjelp av fotosyntesen.

Nå er det allikevel sånn at fornybar kraftproduksjon kan bidra til global oppvarming dersom vi for eksempel slipper ut klimagasser for å produsere materialene som skal til for å bygge demninger og vindmøller, eller endrer på landskapene slik at bakken tar opp mindre CO2 fra lufta fordi det blir mindre plantevekst der, for eksempel. Men den direkte kraftproduksjonen, energien vi forbruker, er ikke «ekstra» i klimasystemet og det var det vi spurte om her.

Fossil energi og kjernekraft gir ekstra varme

Når vi forbrenner kull, olje og gass frigjør vi energi som planter og alger mottok fra sola som skinte for flere millioner år siden. Varmen fra denne energibruken ville ikke ha blitt tilført klimasystemet om ikke vi hadde gravd fram disse fossile energikildene og brent dem. Derfor gir det ekstra varme.

Det samme gjelder ved bruk av kjernekraft, der tunge atomkjerner i bombarderes med nøytroner slik at de «tvinges» til å dele seg i to og frigjøre energi. Om disse materialene hadde blitt ligget i jordskorpen ville de riktignok ha gjennomgått radioaktiv omdanning, men forferdelig sakte. Den kjerneenergien som frigjøres i kjernekraftverk er derfor også ekstra varme i klimasystemet.

Men har det noe å si?

Frigjør vi nok av denne ekstra varmen til at det faktisk kan påvirke klimaet på jorda på nevneverdig vis?For å kunne svare på det må vi sammenligne med resten av varmen som strømmer gjennom klimasystemet: varmen (eller strålingsenergien) vi mottar fra sola, varmen som sendes ut igjen fra jordoverflaten som varmestråling til verdensrommet.

Først litt enhetsgymnastikk …

I gjennomsnitt mottar jorda 340 W/m2 fra sola. Det går ikke an å sammenligne dette tallet direkte med de 148 000 TWh som frigjøres fra ikke-fornybare energikilder, fordi de er oppgitt med forskjellige enheter. Det første tallet gir effekt per kvadratmeter, altså hvor mye energi som treffer en kvadratmeter bakke hvert sekund. Det andre er mengden med energi som frigjøres i løpet av et helt år, totalt på hele jorda. For å kunne sammenligne de to må jeg gjøre om på ett av dem slik at de får samme enhet. Jeg velger å dele på antall timer i året for å komme fra TWh til W (jeg må samtidig gange med 1 000 000 000 000 for å komme fra TW til W), og å dele på jordas overflateareal, som er ca 510 millioner kvadratkilometer, eller 510 x 1012 m2. Da får jeg at den frigjorte energien fra fossile kilder tilsvarer 0,033 W/m2.

… og svaret blir …

Altså: sola sender oss 340 W/m2, og vi frigjør 0,033 W/m2. Det vil si at den ekstra energien vi tilfører er omtrent en titusenedel av energien vi får fra sola. Et lite tall i den sammenhengen, altså.

Her kan det være verdt å legge merke til hvor utrolig mye energi det faktisk er som kommer fra sola. Om vi bare kunne få en titusenedel til å ta veien innom sivilisasjonen før den uansett ble til varme i klimasystemet, så kunne vi erstattet all energien vi i dag får fra fossile kilder. Og egentlig trenger vi ikke så mye som en titusenedel heller, for kraftproduksjon med fossil energi er ikke spesielt effektiv. Bare omtrent en tredel blir til energi som vi faktisk kan gjøre nytte av. Det betyr at vi kunne klart oss med tre hundretusendeler av energien fra sola. I det perspektivet høres det ikke så uoverkommelig ut å skulle bli mindre avhengige av fossile energikilder.

Litt varme kan også ha noe å si

Men er dette riktig tall å sammenligne med for å si noe om klimaendringer? Jorda mottar riktignok 340 W/m2, men den sender også fra seg varme til verdensrommet. Om jorda hadde sendt fra seg nøyaktig like mye energi som den mottok, så ville klimasystemet vært i likevekt, og temperaturen konstant.

Nå blir jorda stadig varmere, og det er fordi mer drivhusgasser i atmosfæren gjør at jorda ikke klarer å sende fra seg like mye energi som den mottar. Jo varmere bakken blir, desto mer energi sender den ut, så om mengden med drivhusgasser slutter å endre seg vil jorda med tiden oppnå en ny likevektstemperatur. Men i dag er temperaturen altså på vei opp.

Forskjellen mellom energien som sendes ut og energien vi får inn fra sola er ikke så stor. I den forrige store klimarapporten til FNs klimapanel ble den anslått til å være omtrent 0,7 W/m2. Det betyr at om vi får 340,0 W/m2 inn, så sender vi 339,3 W/m2 ut.

Sammenlignet med dette blir ikke varmen fra kraftverkene så forsvinnende liten lenger. 0,033 er 5 % av 0,7. Fortsatt lite, men ikke helt til å se bort fra. Og om vi skulle tenke skikkelig science fiction, i en fremtid med 10 000 ganger mer kjernekraft der folk har nok energi til å gjøre absolutt hva som helst, så ville mengden med frigjort energi faktisk kunne bli nok til å gjøre verden merkbart varmere.

Heia solenergi, altså – men kutt av drivhusgassutslipp er fortsatt prioritet nummer 1, 2, 3 og 4.


Legg igjen en kommentar

Strålende forskningsnytt om solceller i Norge

Bilde: Scott Robinson/"Solar Mosaic"/Flickr/CC license

Bilde: Scott Robinson/«Solar Mosaic»/Flickr/CC license

Nå som høsten er over oss med regn og korte dager virker det kanskje opplagt at solceller ikke er noe som hører hjemme her i landet. Men ting er ikke alltid som man først skulle tro. Torsdag kom forskning.no med følgende gladnyhet om solceller i Norge:

De fungerer mye bedre enn man skulle tro!

Dette er konklusjonen fra forskere ved norges grønneste og hyggeligste universitet, nemlig NMBU. Kort fortalt viser studien til Martin Andersen og Espen Olsen at solcellene de har satt opp på Ås har levert 10-20% mer strøm enn det man har beregnet at de skulle gjøre. Om man så legger til at Ås mottar like mye solinnstråling i løpet av et år som det sentrale deler av Tyskland gjør (som man heller ikke ville ha gjettet på, siden vi ligger lengre mot nord), og husker at Tyskland faktisk greide å dekke halvparten av sitt elektrisitetsbehov ved hjelp av solceller en dag i sommer, så virker kanskje ikke det solcellepanelet på taket så dumt allikevel.

Det er ikke helt klart hvorfor solcellene gjør det bedre enn ventet, men forskerne har to hovedhypoteser:

1. Lav temperatur. Jo varmere solceller blir, desto mindre strøm greier de å produsere. Derfor er kjøling en kritisk del av designen av et solcelleanlegg, spesielt dersom man ønsker å bruke speil til å konsentrere sollyset inn på solcellene. Som masterstudent i Sydney jobbet jeg med å utvikle en kjøleenhet til nettop slike solceller, så jeg blir alltid glad når jeg leser om solceller og temperatur. I Norge har vi det ofte kaldt, og om vinteren er det ofte slik at dagene med klarvær og sol er de aller kaldeste. Hvis det i tillegg er vind, og det er det jo ofte her til lands, vil solcellene avkjøles enda mer effektivt. Så selv om solcellene ikke får like mange timer med sol på seg som i ved sydligere breddegrader, så kan de greie å omdanne mer av den solen som skinner på dem til elektrisitet.

2. Regn. Ja, faktisk: Regn kan være en fordel for solcellene. Om det aldri regner, vil det bygge seg opp støv på overflaten deres, og dette vil skygge for sollyset. Om det regner kraftig nok til at vann renner nedover solcellepanelene vil dette ta med seg støvet vekk. Dersom man i tillegg hadde gjort overflaten til panelene superhydrofob, ville enhver vanndråpe som lander på dem trille nedover og plukke med seg støvet på veien.

Solcellepaneler på taket av huset vårt har lenge stått på min ønskeliste, og disse nyhetene gjør det jo ikke akkurat mindre aktuelt. Og tenk så mange tak som bare ligger der og bader i sol til ingen nytte. Jeg gleder meg til hvert hus er sitt eget lille kraftverk.


1 kommentar

Gladhistorie om forskning som lever videre

I blant får jeg automatisk genererte eposter fra akademiske forlag om at noen har sitert en av mine publikasjoner. Det er hyggelig av flere grunner: En ting er at antall siteringer er en av de tingene man bruker for å fortelle at man er en god forsker (sånn at man kan få penger til å forske videre). I tillegg gir det en god følelse å vite at noen faktisk har lest det man har brukt så lang tid på å skrive, og funnet det såpass interessant at de velger å bruke det som en stor eller liten del av det de bygger sitt eget arbeid på.

Her om dagen kom et slikt varsel som jeg ble ekstra glad for.

Screenshot 2014-08-09 21.14.23
For omlag ti år siden bodde jeg i Sydney og jobbet med mastergraden min. Resultatet ble et forslag til en dings som skulle brukes til å kjøle ned solceller som blir truffet av lys fra hundrevis av små speil. Dingsen min var basert på det som på engelsk kalles impinging jets, som består i at man spruter vannet i tynne stråler med høyt trykk ned mot flaten man vil avkjøle. Denne metoden gir spesielt effektiv varmeutveksling mellom vannet og den varme overflaten.

Denne dingsen brukte jeg ganske mange arbeidstimer på. På slutten av arbeidsdagene syklet jeg hjem til Bondi Beach og kastet meg i bølgene. Ah, det var tider.

Denne dingsen brukte jeg ganske mange arbeidstimer på. På slutten av arbeidsdagene syklet jeg hjem til Bondi Beach. Ah, det var tider.

Jeg skrev i artikkelen min at de to metodene som ville egne seg best for å avkjøle en plate med solceller som får så mye lys på seg er 1) jet-metoden, og 2) mikrokanaler, som er en teknikk som er ganske vanlig i kjøling i for eksempel datamaskiner og andre steder der man har liten plass. Og nå viser det seg altså at en gruppe med franske og spanske forskere har tatt dette et skritt videre og laget en kombinert jet- og mikrokanal-basert kjøledings for solcellekjøling som de har testet i et utendørs testsystem og fått gode resultater. Kanskje dette dukker opp i et stort solkraftverk en dag?

I forskningen bygger man sten på sten, og det kan gå uhyggelig tregt. Alle mastergradstudenter, doktorgradstudenter og andre forskere har nok kjent på følelsen av å gjøre noe som kanskje ikke fører noen steds hen. Derfor er det ekstra hyggelig å oppdage at noen har tatt opp tråden flere år senere, og faktisk hatt nytte av det man har gjort. Disse fine overraskelsene dukker opp jevnt og trutt når man har vært i bransjen noen år.

(og moralen er, kjære masterstudent om du leser dette: Sørg for at resultatene fra masteroppgaven din blir publisert som en ordentlig artikkel! Ellers er sjansen utrolig mye mindre for at andre får nytte av arbeidet ditt.)