Denne uka skriver jeg fra Goldschmidt-konferansen i geokjemi, i Firenze.
Jeg visste det skulle komme, men ble like fullt satt ut.
I går var jeg på ualminnelig mange elendige foredrag. I dag har jeg sett veldig mange gode. Det har, som forventet, ført meg til stadiet
HJELP!!! ALLE ER SÅ UTROLIG SMARTE!!! JEG KAN INGENTING!!! PRESENTASJONEN MIN ER DEN VERSTE AV ALLE!!!
som gir meg veldig lyst til å grave meg ned i et hull, eller til å gjøre om på hele presentasjonen min. Det gjør det helt umulig å gjøre det man bør gjøre på et sånt sted, nemlig å ta kontakt med folk, introdusere seg på en selvsikker måte og stille masse glupe spørsmål.
What to do, what to do?
Jeg vil:
– lage en helt ny presentasjon, med masse formler og vanskelige diagrammer, så alle kan se at jeg også er smart.
– alternativt prøve å glemme hele konferansen, sette meg på cafe og spise is og lese bok, på en eller annen måte få sove i natt, og utsette hele problemet til i morgen.
Jeg bør:
– ikke lage en ny presentasjon (fordi den jeg lagde på forhånd faktisk er nøye gjennomtenkt, og i denne panikktilstanden er det lite trolig at jeg skal få til noe bedre).
– ikke fylle på med flere formler og vanskelige diagrammer, fordi ingen kommer til å skjønne noe av det, og hva er poenget da.
– øve et par ganger på presentasjonen jeg har, overbevise meg selv om at det går bra, gå tilbake med hodet hevet, og snakke med folk.
Dette vet jeg jo egentlig:
– DETTE SKJER ALLE (jeg vet ikke helt om det er sant, men jeg er ganske sikker på at det gjelder flere enn meg).
– folk høres selvfølgelig ekstra smarte ut når de snakker om et fagfelt som jeg ikke er ekspert på. Om de hører på meg vil ikke mine ting virke opplagt for dem.
– og hva er det verste som kan skje? Om jeg gir konferansens dårligste foredrag, har jeg kastet bort et kvarter av folks tid. Men det er jo ikke all verden. De vil glemme det i mengden av andre dårlige foredrag.
I morgen halv ti er det uansett overstått. Nå skal jeg slutte å bruke opp tid på blogging, og heller ta frem foredraget mitt. Detta går greit.
27. august 2013, kl. 14:28
«ikke fylle på med flere formler og vanskelige diagrammer, fordi ingen kommer til å skjønne noe av det, og hva er poenget da.» Du er smart, du!
2. september 2013, kl. 21:15
🙂
27. august 2013, kl. 14:45
Dropp «keiserens nye klær» og lykke til!!
27. august 2013, kl. 14:55
Detta går strålende – det er jeg helt overbevist om! Og for hver gang du gjør noe sånt som dette, blir det litt mindre skummelt (eller?). Du er modig, du!
2. september 2013, kl. 21:15
det er rart hvordan noen ting ikke slutter å være skummelt. Det er vel en del av gamet. Cluet er vel bare å ikke være redd for å være redd?
27. august 2013, kl. 14:56
Ber det at du faktisk har tenkt gjennom at vanskelige diagram og formler ikke leger et bedre foredrag gjør at du alt ligger langt forran de fleste. Lykke til
2. september 2013, kl. 21:14
takk 🙂
27. august 2013, kl. 15:31
Helt sikker på at presentasjonen du har laget som er gjennomtenkt er bra! Lykke til!
Spise is hørtes lurt ut 😉
27. august 2013, kl. 15:48
Du store, her rant det jo inn med hyggelige kommentarer med en gang. Tusen takk, dere!
27. august 2013, kl. 22:47
Lykke til, Kanskje du får kommer kommentarer av typen «oj så enkelt og forståelig», Hans Rosling er så kjent fordi han er enkel og tydelig, ikke fordi han putter på så mange formler i presentasjonene sine !
2. september 2013, kl. 21:14
Hans Rosling er et fint forbilde. Men jeg tror ikke det ligger for alle å snakke så fort og samtidig forståelig, eller å ha så utrolig kule animerte grafer (selv om det burde jeg jommen prøve en gang)
28. august 2013, kl. 09:08
Lykke til Anja, jeg er sikker på at dette går bra:)
Og ja, på generelt grunnlag er masser-av-obskure formler og 17½ graf på hver side (særlig ettersom prosjektoren typisk har en oppløsning fra forrige årtusen og mangler en farge, samt store deler av forsamlingen garantert har glemt brillene sine på hotellrommet) en dååårlig idé – kjør på med noe som er forståelig (og pass på å ha tid til spørsmål og backupslides.).
Er det bare meg, eller er det ganske normalt å være mindre nervøs under spørsmålsrunden enn selve foredraget?
28. august 2013, kl. 12:53
Det er bare deg 😉 Jeg pleier å være ikke nervøs under selve foredraget og bli helt skjelven etterpå, eller alternativt under spørsmålsrunden.
Tilbaketråkk: Mission accomplished | Fysikk og Fascinasjon