Da jeg var med på Abels tårn i slutten av oktober fikk jeg svare på et fint spørsmål fra lytter (10 år): kan jorda sprekke i to eller flere deler? Spørsmålsstilleren var klar over at dette var usannsynlig, men påpekte samtidig at «alt kan jo gå i stykker». Det er jo sant.
For jorda har faktisk gått i stykker! Og nå har det kommet rykende fersk forskning om saken.
Et solsystem blir til
Solsystemet vårt ble til fra en sky av med rusk og rask som hadde samlet seg i verdensrommet. Som en kosmisk hybelkanin tiltrakk den seg stadig mer materiale helt til den ble så tung at materialet i midten presset seg sammen og ble til en lysende stjerne, med store og mindre biter av stein og is i bane rundt seg. Hver gang noen av bitene av materiale rundt sola kolliderte med hverandre, var det stor sjanse for at de klebet seg til hverandre og ble til en større bit. Og i løpet av solsystemets første titalls millioner år ble det gradvis flere store planeter med mer tomrom mellom seg.
For 4,5 milliarder år siden, rundt 100 millioner år etter at solsystemet tok til, gikk også den unge jorda i bane rundt sola. Men ifølge en ny artikkel som har sett på isotopsammensetningene i steiner fra jorda, månen og meteoritter, lå kanskje ikke jorda pent plassert mellom Venus og Mars slik den gjør det i dag. Resultatene tyder på at jorda hadde en nær nabo, en planet på størrelse med Mars, som har fått navnet Theia.
Men vi ser ikke Theia på himmelen i dag, bare rester av den. Theia kolliderte nemlig med jorda, kollisjonen slynget materiale fra begge planetene ut i bane rundt jorda, og noe av det ble til månen. Resten ble til planeten vi bor på.
Men sprakk den?
Så, ja – jorda har gått i to. Riktignok ikke av seg selv. Ting går ikke i stykker helt av seg selv, og det skal sterke krefter til for å rive i stykker en hel planet.
Og for å være pirkete, så blir det ikke helt riktig å si at den sprakk eller knakk i to. Planeter er ikke sprø ting som kan knuse. Det er bare et tynt lag, den aller ytterste delen av jordskorpen, som er sprø nok til å kunne sprekke opp. Resten av jorda er seig og oppfører seg mer som en slags veldig tyktflytende sirup om den blir utsatt for krefter. Da de to planetene kolliderte var det så mye energi involvert at stein smeltet og til og med fordampet.
Småstein i verdensrommet kan gå i to av seg selv
Asteroider er små (mindre enn planeter) steinbiter som går i bane rundt sola. Siden de er så små har de ikke en sterk tyngdekraft som trekker materiale inn mot midten og får dem til å bli runde – asteroider kan ha alle mulige slags former.
Når de er så små kan de faktisk også bli dyttet på av sola. Når sollyset skinner på deg, dytter det faktisk også på deg med en liten kraft. Ikke nok til å få deg ut av balanse, men for en liten stein i universet som ikke kjenner på andre krefter, kan det over tid få noe å si. Spesielt om asteroiden har en ujevn som gjør at sola dytter mer på den ene siden enn den andre mens asteroiden går i bane. Da vil asteroiden med tiden snurre fortere og fortere rundt seg selv. Og når en liten nok ting spinner fort nok rundt seg selv, kan det få den til å dele seg i to og bli til et asteroidepar som snurrer både rundt hverandre og rundt sola.
Anja Røyne 
