Fysikk og Fascinasjon

en blogg om ny og gammel forskning, og om den fantastiske naturen


Legg igjen en kommentar

Klimasnill langtur?

I morgen får vi en ny doktor i familien, for da skal lillesøster forsvare doktoravhandlingen sin. Hurra! Tittelen er Exploring the Relevance of Uncertainty in the Life Cycle Assessment of Forest Products. Sånn passe tørt som en tittel på en doktorgrad skal være. I teorien er dette veldig spennende og ikke minst veldig viktig, siden det handler om hvordan vi kan få gjøre samfunnet mer bærekraftig og verden mindre utrivelig for fremtidige generasjoner.

Dette blir det selvfølgelig stort å være med på, men det er litt kjedelig at begivenhetene finner sted fryktelig langt borte, nemlig i Umeå. Og siden jeg har bestemt meg for å fly litt mindre, og det faktisk går an å komme seg til Umeå med tog fra Oslo, så er det sånn det foregår. Ettermiddagstog fra Oslo til Stockholm, og nattog videre til Umeå (luksuskupé med bare en seng, og egen dusj og do!). Toget fra Oslo er foreløpig bare en time forsinket, og siden toget til Umeå ligger bak oss i løypa skal dette gå greit. Jeg håper jeg får sove nok til å holde meg våken gjennom utspørringene i morgen.

IMG_5715

Å kjøre tog alene er helt glimrende. Man kan jobbe. Internett er det også.

Spørsmålet er: Hvor klimavennlig er jeg egentlig nå?

Dette spørsmålet er slett ikke så lett å svare på som jeg skulle ønske – man må gjøre en hel masse antagelser før man får noen tall å sammenligne. Om jeg skulle tatt fly, hvor mange passasjerer skulle jeg ha delt det med? Var det et nytt eller gammelt, stort eller lite fly? Hvor kommer strømmen til toget fra? Har vi ikke solgt ut all vannkraften vår som klimasertifikater til Europa? Hvor mye energi går med på å vedlikeholde togskinner og rullebaner?

Jeg føler meg ganske komfortabel med å bruke tall fra transportogmiljo.no, der både Cicero, CIENS og TØI (solide klima- og transportforskningsmiljøer) er involvert. Her finner jeg følgende:

Et elektrisk tog bruker 0.12 kWh elektrisitet per person per kilometer, og utslippet per kWh er 210g CO2-ekvivalenter for en «nordisk energimiks» (altså ikke bare ren norsk vannkraft, men det synes jeg er greit når jeg kjører tog i Sverige). Disse tallene er tatt herfra.

For korte flyreiser (under 800 km) kan man beregne 400 g CO2-ekvivalenter per person per kilometer (tall herfra).

Min togreise er slik: Oslo-Stockholm, 523 km (i følge Google maps, om jeg hadde kjørt bil); deretter Stockholm-Umeå, 639 km. Jeg regner med at avstanden for fly blir litt kortere. For å være raus mot flytransporten kan jeg si 450 km Oslo-Stockholm og 550 km Stockholm-Umeå, altså 1000 km til sammen. Det gjør det lett å regne: 1000 km * 400 g CO2-ekvivalenter blir til sammen 400 kg utslipp.

Regnestykket for toget blir dette: 0.12 kWh/km * 210 g/kWh * (523 km + 639 km) = 29 kg utslipp.

Dette så jo fint ut. Jeg kan kjøre  denne reisen 14 ganger med tog før jeg har gjort like mye skade som jeg ville ha gjort med en flyreise.

Men – riktig så enkelt er det ikke. Jeg hadde oversett et tall om togene: Nettsiden oppgir at det koster 7 g CO2-ekvivalenter per personkilometer i vedlikehold av skinner og slikt. Dette gir meg 81 kg ekstra, mer enn dobbelt så mye som for strømmen til toget! Og plutselig var det mindre enn fire ganger verre å kjøre fly.

Her synes jeg ofte det strander i slike diskusjoner. Avhengig av hvordan man setter opp regnestykket, kan man komme frem til tall som gir akkurat det resultatet man er ute etter.  Hvor ble det for eksempel av vedlikeholdet av flyene? Utslipp i forbindelse med avising? Kjøreturen ut til flyplassen?

Nå synes jeg plutselig at min søsters doktorgradsavhandling ble superrelevant, og om det er vanskelig å sove på nattoget kan jeg kanskje lese og få noen svar – eller bare finne ut at alt er så komplisert at man bare må legge hodet på puta og sovne.

IMG_5718

Om svensk skog, i svensk skog.


3 kommentarer

Hvordan overleve prøveforelesning og disputas

20140607-174241.jpg
Torsdag arrangerte fakultetet mitt for første gang en dag for å samle og synliggjøre doktorgradsstipendiatene. Sammen med Cathrine Fagernes (disputerte for en måned siden) og Anne Spurkeland (professor) var jeg bedt om å snakke om «The Final Countdown»: Hvordan man skal overleve de to siste ukene før prøveforelesning og disputas, medregnet siste dagen.

For dere som tilhører den virkelige verden: Disputas er den dagen man skal forsvare doktorgradsavhandlingen sin for en komité og bli funnet verdig i å motta graden PhD. To uker før dagen får man oppgitt et tema som man skal forelese om tidligere på dagen. Til sammen består den store dagen av tre deler: 1. Prøveforelesning, 2. Disputas, og 3. Den Store Festen (Disputasmiddagen).

Siden jeg nå har brukt litt tid på å tenke over mine erfaringer den dagen, vil jeg prøve å dele dem her.

Alle doktorgradsstipendiater må sporenstreks begynne å være publikum ved andres prøveforelesninger og disputaser. Så ser man hvordan ting blir gjort. Dessuten er det både interessant og lærerikt.

Det man vil legge merke til, og som det er verdt å ta med seg, er at de beste disputasene er de der kandidaten har forstått at hun er eksperten. Dette er ikke en eksamen. Det er dagen da du skal presentere for den vitenskapelige verden hva arbeidet ditt de siste årene har ledet frem til. Og så skal du diskutere resultatene med opponentene. Det er ingen andre som sitter med fasiten. Ha autoritet.

Som sagt får man prøveforelesningstemaet to uker før disputasen. Det betyr at før disse to ukene må følgende være på plass:

1. Disputaspresentasjonen. Avhandlingen er levert for flere måneder siden. Den kommer ikke til å endre seg. Det finnes ingen god grunn til å ikke gjøre ferdig denne presentasjonen i god tid, og så kan man øve litt ekstra på den mot slutten.

2. Timing er viktig for prøveforelesningen, og dersom man ikke har etn god laserpeker-med-innebygd-tidtaker vil jeg anbefale å kjøpe og lære seg å bruke en i god tid.

3. Antrekk! Dette er ikke trivielt og det tar tid å energi å forberede det. Få det unna. Du trenger kanskje flere antrekk i løpet av dagen?

4. Festen: Få unna mest mulig. Om det er ting som ikke kan ferdigstilles to uker i forveien, så få en venn til å hjelpe deg. Hør med instituttet om de bidrar med penger til disputasmiddagene. Husk å invitere opponentene. Og at du kan trekke fra utgiftene til disputasmiddag på skatten.

5. Jeg hadde planlagt å holde en rørende tale under middagen, der jeg skulle takke veiledere, familie, kolleger og venner for all støtte gjennom årene. Men da disputasen var vel overstått, hadde jeg ikke en eneste hjernecelle i funksjon igjen. Det stod helt stille og jeg er fortsatt irritert over at jeg ikke fikk takket skikkelig. Skriv ned en tale i god tid, så har du den.

Nå skal du være klar til å få oppgitt tema til prøveforelesningen. Poenget med denne er å vise at man er en moden vitenskapskvinne eller -mann som kan sette seg inn i et litt ukjent tema og holde en god forelesning over dette. Prøv å se etter de ubesvarte spørsmålene eller de store diskusjonene i feltet. Dette gjør forelesningen mer spennende. Og om du får ekstra god oversikt, eller finner ut noe nytt, er det ingen ting i veien for å skrive en artikkel om det senere.

Tittelen på min doktorgradsavhandling var «Mechani-chemical interface processes with application to rock weathering». Temaet jeg fikk oppgitt for prøveforelesning var «Tsunamis and tidal bores». Disse har ikke spesielt mye til felles, og stort sett får man nok noe litt mer innenfor sitt fagfelt. Men jeg syntes det var et kjempegøy tema, og det gav meg sjansen til å lære om tidevannet og ikke minst tidal bores som, skulle det vise seg, er en tidevannsbølge som forplanter seg oppover elver enkelte steder i verden.

Prøveforelesningen skal vare 45 minutter, eksakt. Dette går ikke om man ikke øver, øver, øver og øver. Jeg inviterte kollegene mine til å se på meg noen dager i forveien, og fikk haugevis med kritiske kommentarer, som gjorde det hele betraktelig bedre. Så holdt jeg en øveforelesning av versjon 2 som jeg fikk mye bedre tilbakemelding på, og dermed bedre selvtillitt før den store dagen.

Vær så snill: Ikke jobb og slit til langt på natt siste kvelden! Gå til rommet du skal være i og finn ut hvordan det tekniske fungerer. Hvor skal du stå? Skal du ha mikrofon? Finnes det en klokke du kan se på? Og så må du spise og sove, så du er klar.

Når den store dagen kommer: Nyt den! Det er ikke ofte man har alles oppmerksomhet rettet mot seg på en så positiv måte en hel dag. Alle er glade og stolte over hva du har oppnådd, og det har du all grunn til å være selv også.