Vann har fordampet fra Dødehavet i tusener på tusener av år, og lagt igjen et flere kilometer tykt lag av salt. Etterhvert som tiden går blir saltet tynget ned av salt, sand og støv som ligger over det. Og ettersom salt har lavere tetthet enn de fleste andre mineraler (på samme måte som fett har lavere tetthet enn vann, og vil legge seg øverst i suppa) får saltet lyst til å komme seg oppover.

Det har det klart. I sørenden av Dødehavsdalen har saltet tytet opp og ut gjennom sprekker i bakken, dannet av jordskjelv, og dannet et fjell som heter Sodom. Hørt om Sodom og Gomorra? Visstnok kan man se den stakkars hustruen til Lot her, blant alle de andre saltstrukturene.

Sodomfjellet tyter fortsatt oppover med omtrent tre millimeter i året. Når det kommer litt regn, løses saltet opp og det dannes huler og merkelige strukturer.

Jeg smakte på steinen og den smaker salt. Så det er sant.

Det at salt har en tendens til å tyte oppover er forresten viktig flere steder på jorda, for eksempel i nordsjøen der store saltstrukturer kan ha konsekvenser for hvor man kan og ikke kan finne olje.