Igjen fører krig til økende priser på fossil energi som gir dyrere gjødsel – og vanskeligere tider for bønder verden over.

I 2021 lå prisen på 100 kg nitrogengjødsel i Norge på omtrent 280 kr. Så kom Russlands fullskala invasjon av Ukraina, og i 2023 kostet den samme gjødselen over 600 kr. Det gjorde at mange planteprodusenter måtte tenke seg ekstra godt om før de kjøpte inn gjødsel for sesongen. I 2025 hadde prisen kommet seg ned til 490 kr, men etter at Israel og USA startet krig mot Iran i slutten av februar i år, er sjansen stor for at gjødselprisene kommer til å øke på nytt.

Luft + fossil energi = nitrogengjødsel

Nitrogen er den viktigste bestanddelen i det som kalles kunstgjødsel, syntetisk gjødsel, handelsgjødsel eller fullgjødsel: det bonden tilfører jorda for at plantene skal vokse godt nok. Grunnstoffet nitrogen er en avgjørende ingrediens i proteiner, og selv om 80 % av lufta består av nitrogen, kan ikke plantene selv hente nitrogenet de trenger fra lufta. De trenger hjelp fra enten bakterier eller våre fabrikker til å rive i stykker nitrogenmolekylene i lufta og koble sammen nitrogenet med hydrogen for å kunne klare å bruke det til å vokse.

Dette er en prosess som krever store mengder energi. For litt over hundre år siden ble Norsk Hydro grunnlagt på en metode der det ble brukt elektrisk strøm til å produsere nitrogengjødsel, men det tok ikke mange år før denne prosessen, utviklet av Birkeland og Eyde, ble utkonkurrert av den tyske Haber-Bosch prosessen der energien kommer fra fossilt kull eller gass. I dag foregår så godt som all produksjonen av nitrogengjødsel i verden ved hjelp av fossil energi.

Da Russland gikk inn i Ukraina for fire år siden, fikk Europa plutselig mye dårligere tilgang på gass til sin energiproduksjon og energi. Prisene gikk i været, og flere gjødselprodusenter valgte å redusere eller stenge produksjonen sin for å kutte utgifter. Det i sin tur fikk gjødselprisene på verdensmarkedet til å mangedoble seg. Figuren under, som er hentet fra FN-organisasjonen UNCTAD, viser hvordan prisen på to viktige former for nitrogengjødsel (orange linjer) skøyt i været både i 2022 og ved tidligere uroligheter.

Iran-krigen struper forsyningen av både energi og gjødsel

Denne uka har krigen i Midtøsten fått skipsfarten gjennom det trange Hormuz-stredet til å stoppe nesten helt opp. Det betyr at noe sånt som 20 % av den flytende naturgassen (LNG) til verdensmarkedene ikke kommer fram, i tillegg til olje og petroleumsgass, og effekten på energiprisene merkes allerede verden over. Prisen på naturgass steg med nesten 75 % mellom 27. februar og 9. mars.

I tillegg rammes gjødselforsyningen direkte. Siden nitrogengjødsel kan produseres fra ikke så mye mer enn fossil energi og luft finner vi mange store gjødselprodusenter i denne regionen, og ifølge Yara transporteres omtrent en tredjedel av all urea og ammoniakk til verdensmarkedene gjennom dette stredet. Urea er en form for nitrogengjødsel som ikke brukes så mye her til lands, men er den vanligste gjødselformen flere steder i Asia. Ammoniakk brukes direkte som gjødsel i USA, og brukes som råstoff til å produsere andre gjødselprodukter i fabrikker verden over, blant annet i Norge. Vi produserer noe ammoniakk selv, men importerer også mye av både ammoniakk og naturgass Yaras fabrikker her til lands.

Som om ikke dette var nok produserer denne regionen også omtrent en fjerdedel av verdens svovelsyre som et biprodukt fra oljerafinnerier. Gjødselindustrien er verdens største forbruker av svovelsyre fordi den er nødvendig for å frigjøre fosfor fra de geologiske mineraler. Nitrogen, fosfor og kalium er de tre viktigste næringsstoffene i handelsgjødsel (kunstgjødsel).

Dårlig nytt for bønder, og aller mest de fattigste

Når prisen på gjødsel stiger kraftig, går det aller mest ut over bønder som trenger gjødsel for å få nok avling, og som har det trangt økonomisk allerede. Det gjelder ikke minst for bønder i den fattige delen av verden. Ifølge UNCTAD får Sudan mer enn 50 % av sin nitrogengjødsel fra dette området i dag, mens det er over 30 % for Sri Lanka, Tanzania og Somalia

Dersom dyrere gjødsel fører til at avlingene blir lavere kan det også gi høyere matvarepriser og, igjen, ramme fattige områder hardest. Det kan være vanskelig å si sikkert om eventuelt høyere priser på mat faktisk skyldes prisen på gjødsel. Det er jo mange ting som skjer samtidig på verdensmarkedene i slike urolige tider. Selv om det finnes mange historier om hvordan bønder har vært rammet av høye gjødselpriser, viser tallene for kornproduksjon for verden som helhet nesten ingen tegn til å ha blitt påvirket. Det er egentlig litt overraskende og sier kanskje aller mest noe om at det produseres mer enn nok mat i verden, og at sult og matvarepriser handler mer om hvem som får tilgang på denne maten.

Kanskje vi kan få mindre sløsing?

En ting som gjerne skjer når prisene stiger, for eksempel på energi, er at det blir mer fart i utviklingen av løsninger som gjør at man kan klare seg med litt mindre av det som har blitt dyrt. For eksempel førte oljekrisa på 1970-tallet til betydelig utvikling innen energieffektivisering og solenergi. Fabrikkprodusert nitrogengjødsel er uunnværlig for de fleste bønder i dag, men samtidig brukes den på en sløsete måte som gir store problemer for naturen. På verdensbasis er det bare noe sånt som 10 % av nitrogenet som tilføres jorda som faktisk ender opp i mat som folk spiser. Om det nå skulle komme en periode med høye gjødselpriser kunne det vært fint om det også førte til litt mer nøysom og målrettet bruk av denne ressursen, til glede for folk og natur.

Vil du lese mer? Den tette sammenkoblingen mellom energi, gjødsel, mat og storpolitikk er et viktig tema i min bok Livet, døden, krig og korn. Historier om nitrogen fra 2025.