Anja Røyne

Fysiker


Legg igjen en kommentar

Mennesket som geologisk drivkraft

Her er det geologiske kretsløpet:

Stein blir til når sedimenter blir begravet og utsatt for høye trykk og temperaturer. Platetektonikk og vulkanisme presser stein opp til jordas overflate. Her blir steinen forvitret (kjemisk endret i møte med vann) og erodert (slitt ned) av vann, vind og is. Erodert materiale transporteres (av vann, vind og is) til havbunnen der det med tiden blir begravet og igjen blir til stein. Og så videre.

De geologiske drivkreftene som opererer på jordas overflate er altså vann, vind og is.

Og mennesker.

Her kommer noen tall

Det er vanskelig å finne de riktige tallene når man skal få med seg alt som skjer på jorda, men i følge Hooke (1994) frakter elvene 14 milliarder tonn løsmasser til havene hvert år.

Til sammenligning flytter mennesker hvert år 30 milliarder tonn (dette er også data fra 1994) løsmasser rundt på jordoverflaten for å bygge veier og bygninger og for å drive gruver.

30 milliarder tonn er mengden av løsmasser som folk flytter på med vilje. I tillegg fører jordbruk til en enorm økning i erosjon. I 2007 beregnet Wilkinson og McElroy at elvene frakter 21 milliarder tonn “naturlig” sediment (altså et høyere overslag en Hooke, men 21 er fortsatt mindre enn 30) og 75 milliarder tonn “menneskeskapt” sediment som skyldes jordbruk.

Om vi skulle samle sammen alle løsmassene som mennesker har flyttet på i løpet av de siste 5000 år, ville vi kunne bygge en fjellkjede som er 4000 meter høy, 40 kilometer bred og 100 kilometer lang.

Fortsetter den menneskelige aktiviteten å øke i samme takt som nå, vil vi kunne doble størrelsen av denne fjellkjeden på bare 100 år.

Mountaintop removal mining, West Virginia. Bilde:  Dennis Dimick/Flickr/CC license

Mountaintop removal mining, West Virginia. Bilde: Dennis Dimick/Flickr/CC license

Menneskenes tidsalder på den geologiske skalaen

Mennesker står altså for en betydelig større del av utformingen av jordoverflaten enn hva naturlige prosesser gjør, i dag. Slike tall er noe av grunnen til at en rekke forskere mener at vi nå er inne i en ny geologisk tidsalder, som de vil kalle Anthropocene. Diskusjonen pågår fortsatt om hvilken geologisk signatur som skal markere overgangen fra Holocene: Sporene av radioaktivt nedfall etter prøvesprengningene på 50-tallet? De økte CO2-nivåene i atmosfæren da jordbruket tok fart i Europa rundt år 900? Eller hva med det store fallet i globalt CO2-nivå i starten av 1600-tallet, som skyldes skogvekst etter at nærmere 50 millioner amerikanske bønder døde etter at europeerne ankom?