Anja Røyne

Fysiker


6 kommentarer

Surfe motstrøms på tidevannet

En sang på radioen satte meg tilbake til noen solfylte maidager for to år siden, da jeg satt og forberedte meg på disputas.

Det er nemlig sånn at når man skal få sin doktorgrad, så må man ikke bare forsvare selve avhandlingen. Man får også tildelt et emne som man skal forelese over, for å vise at man er en skikkelig vitenskapsperson som kan kunsten å forelese. Ti dager troppet jeg opp og fikk tildelt temaet

Tsunamis and tidal bores.

Eh, tenkte jeg. Jeg vet hva det første ordet betyr men aner ikke noe om det siste.

Heldigvis kunne min trofaste venn Google hjelpe meg. En tidal bore er en tidevannsbølge som beveger seg oppover en elv. Interessant nok ser det ut til at dette er det eneste bølgefenomenet som har navnet bore på engelsk, og i følge ordboka kommer det av det gammelnorske båra – bølge altså.

Bølge på Morecambe Bay i England. Foto: Wikimedia Commons

Bølge på Morecambe Bay i England. Foto: Wikimedia Commons

Forskjellen på flo og fjære varierer, som tidligere forklart, mye fra sted til sted på jorda. Noen steder kan det være flerfoldige meter. Om en elv munner ut i en traktformet bukt, der det innkommende tidevannet blir presset sammen fra sidene, kan det dannes en stor bølge som forplanter seg oppover i elva, altså mot strømmen.

Verdens høyeste flaumbåra, Quiantang-Dragen i Kina,  feires med en  stor festival når den er på sitt aller største i oktober. Denne bølgen kan bli opptil ni meter høy. Ni meter!! Flere menneskeliv har gått tapt opp gjennom årene når folk har blitt litt for nysgjerrige.

I sommer ble det satt rekord i langsurfing, da surfere nådde 29 kilometer oppover Petitcodiac river i Canada. I Amazonas når bølgen, kjent som Pororoca, så langt som 180 kilometer inn i landet.

På grunn av den store tidevannsforskjellen finnes det flere bårer i England og på vestkysten av Frankrike, der de kalles Mascaret. Tidligere var det faktisk en stor mascaret på Seinen. Den kunne bli over syv meter høy og reise 80 kilometer. Siden dette lagde mye krøll for skipsfarten fikk man endret på elvemunningen og gjort slutt på fenomenet. Litt synd. Jeg skulle gjerne ha reist til Frankrike for å se en syv meter høy bølge på en elv.

Og sangen? Den kan du høre her. Len deg tilbake og nyt.


6 kommentarer

Der! var sommeren over

og jeg er tilbake på blogg og ikke minst på jobb, etter å ha vært borte fra Blindern et helt år. Heldigvis er universitetet fortsatt sommerstille, så jeg får en myk start. Den første dagen har jeg brukt til å prøve å huske hva jeg driver med og til å lage lister over alt jeg har tenkt å gjøre. I morgen er det bare å begynne å krysse av.

Jeg er spent på hvordan det skal gå med bloggen nå som hverdagen starter opp for alvor. Sjonglering av jobb og tre barn, hvorav en bitteliten som skal i barnehagen for første gang og en som plutselig har blitt stor og skal begynne på skolen, kan fort gjøre at det som ikke er strengt tatt nødvendig blir prioritert ut på sidelinjen. Allikevel så har jeg en sterk ambisjon om å fortsette, ikke minst fordi

Jeg blir lest!

I dag, for eksempel, har 18 forskjellige mennesker vært inne og lest på bloggen min. En mandag på tampen av sommerferien, to uker etter at jeg la ut forrige innlegg. Det har vært lesere på bloggen hver eneste dag nesten siden begynnelsen. Den dagen det var linket til bloggen fra vaskenøttsaken på dagbladet.no hadde jeg 1256 treff. På en dag! Det er nok ingen fare for at jeg blir den nye bloggdronningen med det første, men det er overveldende nok for meg.

Jeg tvilte i det hele tatt på at noen ville lese bloggen da jeg startet den opp. Når jeg prøver å fortelle om hva jeg driver med på fest, for eksempel, har folk en lei tendens til å forsvinne for å få seg en ny drink eller gå på do. Derfor trodde jeg egentlig ikke at det jeg ville skrive om kom til å være spesielt interessant for noen. Der tok jeg feil! Det er veldig morsomt at andre kan ha glede av disse tingene som jeg har så mye glede av selv.

Jeg forstår ting bedre av å fortelle om dem med enkle ord

Man kan bli litt lurt når man bare snakker vitenskap med vitenskapsfolk. Det går an å bruke vanskelig ord på rett måte, uten at man egentlig forstår hva ordene betyr. Når jeg for eksempel vil forklare hva kapillærkrefter er uten å bruke faguttrykk, blir jeg nødt til å virkelig forstå hva jeg snakker om. Det er ikke alltid så lett. Men når jeg først har gjort det, så sitter det. Derfor gjør skrivingen meg til en bedre forsker.

Bloggen gir meg en unnskyldning til å finne ut av ting

Det er fint å gå tur i skogen. Men hvorfor har den steinen så fine striper i seg? Istedenfor å oppføre meg som folk og gå videre, kan jeg nå si vent litt, jeg må bare ta bilde av den der til bloggen min. Og snakke om det og tenke mer og lese om det når jeg kommer hjem. Verden blir rikere om man stiller hvorfor-spørsmålet litt oftere. Bare prøv.

Jeg har beveget meg ett skritt ut av Blindern-bobla

Nå har jeg vært på Blindern i åtte år, og inntil nylig har så godt som ingen andre enn mine nærmeste kolleger forstått noe av hva jeg gjør. Nå har jeg over hundre mennesker som følger bloggen på Facebook fordi jeg kan fortelle om ting de synes er interessant. Jeg har også begynt å følge vitenskapsformidlere i Norge og utlandet på Facebook og Twitter. Det har åpnet seg en hel verden av spennende saker og spennende mennesker. Når jeg sitter på kontoret mitt nå, er jeg ikke bare i en boble av særhet. Jeg har koblet meg til verden.